Nittedal Elveforum er glade for at Nitelva kan bidra i produksjon av miljøvennlig elektrisk energi. Billig energi er fundamentet for gode liv.

Energien vi høster skal i minst mulig grad gå utover livet i elva. 

En varierende vannføring påvirker artene som lever i elva.

Se for eksempel denne rapporten:
https://elveliv.no/filer/dokumenter/vannomradetsrapporter/2020_problemkartlegging_av_kraftverk_i_nitelva.pdf

Nå stryper produsenten elva når strømmen går og ved vedlikehold ved anleggene.

I samarbeid med operatøren forsøker vi å bidra til å få en mest mulig jevn vannstrøm gjennom elva.

Problembeskrivelse og bakgrunnsdata
Fossen, ca 3 km sør for kraftverkene i Hakadal, dokumenteres til enhver tid vannføring i elva (*). Naturlig nok varierer vannføringen stort gjennom året.  Under høst-/vårflommer kan vannmengder gå på opp mot 75 kubikkmeter vann per sekund, mens det i tørkeperioder er ned mot 0.3 m3/sek. I tillegg strypes elva ved stans i kraftverkene hvilket, ned mot 0 m3/sek. Disse ekstra variasjonene som kommer i tillegg til de naturlige. Menneskets bidrag kommer i tillegg, når er nok nok for naturen?

Se bilde under hvor røde sirkler viser vannføring ved flom ettefulgt av dalende kurver. Dynamikken her avhenger av hydrologien oppstrøms og hvordan dreneringen i nedfallsområdet er. Ved hogstflater som grøftes, myrer som dreneres, veier, bebyggelse og jorder gjør at vannet som faller går raskere ut i elva. Dette gir høyere maksflom og raskere reduksjon. Mindre av vannet suges opp av planter. Videre vil dreneringen føre til mer tørke i tørre perioder. Mer drenering gir større naturlig variasjon i elva. I tillegg stoppes vannføringen av kraftverket.

Tåler krepsen, ørreten og annet liv dette? Hva med erosjon langs elvelandet og flomming av jordbruksareal?

I denne sammenhengen ser vi på det lokale hydrologiske systemet som 'naturlige svigninger' selv om menneskelig aktivitet oppstrøms påvirker elvelandet. Vårt fokus her er de tilleggsvariasjonene fra kraftverkene som stryper elva slik at vannføringen faller helt ut. Som man kan se i bildet skjer dette flere ganger hver måned. 

Disse endringene kommer kjappere enn de naturlige endringene slik at livet i elva ikke rekker tilpasse seg (forflytte seg til kulper). Vi har dokumentert strandet fisk, og vi frykter for elvemusling og edelkreps når vannstanden går mot null. Særlig i tørre perioder, med allerede lav vannstand og høy temperatur vil en stopp i elva gi for varmt vann, og mangelen på naturlig skjul gjør jobben for predatorer enklere.

De dokumenterte påtrykte endringene fra kraftverket kommer i tillegg til de naturlige endringene, og med det gir opphav til et ytterligere press for livet i elva.

I tillegg er elvelandets stabilitet viktig. Kjappe og hyppige volumendringer gir mer erosjon, slik at jordbruksland eroderes. Videre gjør erosjonen at elvebunnen nedslamminges raskere slik at dyre og planteliv ikke rekker tilpasse seg. Dette er problemer blir beskrevet i rapporten hvor den rødlistede elvemuslingen påvirkes (se nyhetssak fra Nina under **). 

(**) https://www.nina.no/Aktuelt/Nyhetsartikkel/ArticleId/4970?utm_source=nyhetsbrev&utm_medium=email&utm_campaign=nyhetsbrev

 





http://www2.nve.no/h/hd/plotreal/Q/0002.00461.000/index.html

Problem
Vi er med andre ord bekymret for elvekraftverkets påvirkning av de ekstra påførte variasjonene for livet i elva nedstrøms Hakadal verk.

Jobber med løsning
At elva strypes ved utfall er ikke nødvendig for å produsere grønn, billig energi. Heldigvis fins det enkle løsninger!

Vi samarbeider med Løvenskiold for å finne en løsning hvor ei luke åpnes når generatoren slås av. Enkelt og greit! Vi fokuserer på finansiering og installering.

Langtids visjon om en hel blå vannstreng
Under normal prodkusjon, hvor elva har en vannføring under 4 m3/sek er elva tørrlagt langs kraftverkene. Vår visjon er ei hel og inntakt elv med en kontinuerlig vannstreng med minstevannføring. Vi ser dette målet som mulig å nå dersom vannet tilbakeføres til Nittedal etter 'det store vanntyveriet' da deler av vannet i Nitelvas nedfallsområde ble drenert ned i Maridalen tidlig 1900-tallet for drikkevann til Oslo. I løpet av det neste ti-året får Oslo ny drikkevannskilde. Vi vil at regnvannet som faller i Nitelvas naturlige nedbørsområde skal skal på nytt gi blått liv i hele elva vår!